... og enda en dag!

Først av alt: gratulerer med dagen, Mette! \o/

I dag – som i går – har det foregått svært mye. Jeg har vært på mine to første forelesninger og vi har kommet et par steg nærmere leilighet, dog ikke helt uten komplikasjoner. Forelesningene var forholdsvis greie, men det ble litt lenge med to timer i strekk når kroppen og hodet allerede har så mange inntrykk og opplevelser å prosessere. I den første forelesningen gikk jeg for å være helt ærlig allerede etter én time, og jeg er litt usikker på om jeg skal fortsette med den modulen (det ordet de bruker for fag/emne her), da den i tillegg til å virke forholdsvis kjedelig er såpass liten (målt i modular credits/vekttall) at den egentlig ikke bidrar nok til å gi meg nok vekttall til å få godkjent oppholdet her (må ha 20 modular credits, vanlige moduler er på 4 credits). Spørsmålet er om jeg indirekte kan komme til å trenge denne modulen for å greie å gjøre øvingene i en annen… akk, slitsomme greier! Førsteinntrykket mitt er at forelesninger og liknende foregår på en litt annen måte her enn hjemme. Akkurat nå oppleves det som veldig slitsomt, men jeg tror det går veldig mye på at jeg blir tvunget litt ut av de vanene og mønstrene jeg har for hjemme – noe jeg sikkert har godt av.

For øvrig begynner jeg allerede nå å bli litt lei av singaporianernes forhold til air condition. Av en eller annen grunn kjøles busser, auditorium, butikker og så videre ned til kaldere enn tempraturen på liknende steder i Norge – til tross for at utetemperaturen her nok kan sies å være en del høyere. Resultatet av dette er at man først risikerer hetslag når man gamper opp bakker og berg etter å ha feilberegnet busstider, bussavstander, bussretninger og alt som flott er for så å komme inn i en iskald forelesningsal å bli forkjølet. Til andre forelesningen i dag måtte jeg ha med meg både ekstra sokker og genser etter at bare genser i den første ble for kaldt, selv med sko. Ikke lett å bli helt klok på hvordan man bør kle seg, med andre ord.

Enn annen ting med Singapore som jeg helt tilfeldig snublet over på nettet i dag er at de driver med noe som heter Wastewater Recycling – eller kloakkgjenbruk på mer eller mindre godt norsk. Det vil si at det vanner jeg prøver å tømme i meg nok av til å komme meg gjennom dagene er en god blanding av renset kloakk og malaysisk grunnvann. Helt sikkert livgivende og flott. Riktignok sies vannet å være av svært god kvalitet og helt ufarlig å drikke, og det største problemet med det er nok det psykiske aspektet.

Ellers er det, som nevnt innledningsvis, noen komplikasjoner med bolig. Jeg og Anneli har mer eller mindre gitt opp håpet om å finne noe sammen nå, og prøver heller å finne noe bra nok. Grunnen til det er at alle leiligheter her i byen ser ut til å være lagd for to voksne + to barn (det vil si, tre soverom – ett master bedroom og to mindre). Og i mangel på studentpar blir ofte resultatet at tre enkeltpersoner leier en leilighet sammen. Dessverre har det vist seg såpass vanskelig å finne denne siste personen, at vi heller nå prøver å splitte oss opp. Vi har delvis lovt at en av oss skal flytte inn hos en kar jeg ble kjent med på flyet, og vi har også vært og sett på et rom hos en annen kar jeg ble kjent med på flyet (friends on a plane, sjø!). Dessverre ligger disse to stedene litt vel langt fra hverandre, tatt i betrakning at vi gjerne kunne tenkt oss å bo sammen, men vi får se hvordan vi ender opp. Har nettopp fått nyss om at det finnes et ledig rom i blokka til han nummer to jeg ble kjent med på flyet (som ”eier” den leiligheten som ligger lengst unna campus av de to), og det kunne være aktuelt at en av oss flyttet inn der slik at vi hvertfall befinner oss i samme blokk og dermed lettere kan gjøre ting sammen. Men, så var det jo dette med at vi har lovt oss litt bort til mann fra fly #1 igjen, da…

Så, som dere nok har fått inntrykk av er ting fortsatt litt kaotiske, men det er i alle fall fremgang på alle felter, så jeg rekner med at vi greier å finne en rimelig snarlig løsning!