Indisk i Chinatown

Skal prøve å få skrevet et kjapt innlegg før jeg kryper til køys, ettersom jeg skal opp til ugudelig tid i morgen (08:00 - og, alle dere som jobber: kjeften!) . I kveld var Christian, Erik og jeg ute sammen med en lokal kar, Ian, kameraten hans og noen jenter vi ble kjent med tidligere. Vi dro til en indisk restaurant i Chinatown (som for tiden begynner å bli stivpynta til Chinese New Year - vi er, som mine opplyste lesere sikkert allerede vet, på vei inn i the year of the boar). Det skulle vise seg at denne restauranten som vår lokale venn Ian hadde funnet var ganske spesiell. Restauranten, Annalakshmi, blir drevet under det prinsippet at gjestene betaler det de synes måltidet - opplevelsen - er verdt. De serverer kun vegetarretter og misjonen dens er å promotere indisk kunst. Alle de ansatte jobber ulønnet og driftsoverskuddet blir investert i indiske kulturarrangementer. En morsom og temmelig alternativ opplevelse. Jeg endte opp med å betale S$15, og jeg har egentlig ingen anelse på om det er mye eller lite.

Etter måltidet var fortært ruslet vi rundt omkring i Chinatown litt og tittet på markedet og den nevnte nyttårspynten, før vi tilfeldigvis snublet over (mer eller mindre bokstavelig talt) lukten fra en av asias mer beryktede frukter, durian. For de som ikke vet hva durian er, kan jeg opplyse at durian egenhendig nok står for rundt 90% av den søppellukta man kjenner på kinesiske supermarkeder og fruktbutikker. For å sette lukten av durian litt i perspektiv velger jeg å hente et par sitater fra wikipedia:

Anthony Burgess: "...dining on durian is like eating vanilla custard in a latrine."
Richard Sterling: ""... its odor is best described as pig-shit, turpentine and onions, garnished with a gym sock."
Google-søk på "smelly fruit." Merk treff nummer én...

Men, med det sagt velger jeg også å ta med Alfred Russel Wallace's ord om frukten:
"A rich custard highly flavoured with almonds gives the best general idea of it, but there are occasional wafts of flavour that call to mind cream-cheese, onion-sauce, sherry-wine, and other incongruous dishes. Then there is a rich glutinous smoothness in the pulp which nothing else possesses, but which adds to its delicacy."

Personlig stiller jeg meg litt nøytral til det hele. Lukten er - som det helt korrekt beskrives - forjævelig. Smaken er slettes ikke ille, det hele smaker litt som en søtlig, kremete løk (denne beskrivelsen ble vi faktisk enige om før jeg leste sitatet av Alfred Wallace). Men, toppet av lukten og en konsistens som mer antyder råtten løk enn søt løk tror jeg ikke dette er noe jeg kommer til å bruke S$8 på veldig mange ganger. Men, absolutt artig å ha prøvd!

Så, til sist noen bilder:

Chinatown pyntet til fest.

Kameraten til Ian (som jeg såklart ikke husker hva heter) var ikke veeeldig glad i durian!

Erik, kameraten til Ian, Mish, Christian og Elisa

Ian ER glad i durian.