Bank blues

NB: Bildene fra Thailand ligger IKKE ute som offentlige. Det er derfor mulig at linken under ikke virker. Dersom noen har problemer, ta kontakt så skal jeg ordne det for dere.

Først av alt, siden jeg vet dere elsker det: bilder fra Thailandturen. Forhåpentligvis kommer det mer om Thailandturen i løpet av uka, men foreløpig er det såpass mye å gjøre at det får vente. Så, for dere trofaste kommer dermed en liten ventehistorie fra slutten av turen:

Vel fremme på flyplassen på Phuket etter å ha stått opp halv seks for å finne ut at hotellet vårt hadde bestilt taxien til en halvtime for sent og påfølgende panikk for å prøve å fikse det, fant jeg ut at skandiabanken ikke lenger hadde noe lyst til å gi meg penger. Ikke det morsomste å finne ut når man står på en flyplass i Thailand og trenger 700 Baht (omtrentlig 140 kroner) til flyplasskatt for å komme seg avgårde. Etter at jeg og Anneli prøvde våre respektive skandiabanken-kort på til sammen 5 ulike bankers minibanker fant vi ut at det nok var mulig at problemet lå hos skandiabanken (vi to fikk sånn fiffig "transaction failed"-melding, mens alle andre fikk - uhm - penger.). Heldigvis hadde Erik booket om flybilletten sin kvelden før slik at han kunne reise hjem sammen med oss og begynne panikkstuderingen litt tidligere og han kunne baile oss ut med sitt Nordeakort (eller hva han enn bruker). Så klart burde jeg jo hatt med reservekort - hvilket jeg også hadde, men i et av mine mindre lyse øyeblikk hadde jeg valgt å ta med meg kredittkortet mitt fra Skandiabanken (...), som jeg i tillegg hadde glemt koden til.

Så, litt svett og irritert kom vi oss endelig på flyet fra Thailand og flakset hjemover til Singapore. Vel framme der stakk Erik til et litt mer sivilisert bystrøk for å handle med seg mat, mens jeg tenkte jeg skulle stikke innom en litt dårligere butikk og bare kjøpe med brød og enkle saker - uten at jeg tenkte på at kortet fortsatt såklart ikke ville virke... så, vel fremme der ble jeg stående og banne i minibanken, med mine forbløffende 7 dollar å kjøpe mat for. I tillegg begynte busskortet mitt å bli tomt for penger. Tro meg, å stå sulten og uten penger etter å ha stått opp halv seks med nesten tomt busskort på et kjøpesenter i Singapore gjør at du begynner å sende følelsesladde impulser i retning banken din. Uansett, nok en gang baila Erik meg ut - etter en litt opprørt melding kjøpte han med brød, banan og fæl melk til meg, slik at jeg kunne ha bittelitt å klare dagen på. Kvelden ble reddet av at jeg og Anneli gikk og spiste billig middag med ytterligere lånte penger fra Erik.

Men, nå kjenner jeg at kvaliteten på skrivingen begynner å bli veldig så som så og at svetten pipler frem over hele kroppen (kunne vel strengt tatt slått på aircon...), så jeg tror jeg skal dra meg ut og prøve å få tak i litt penger (tar med alle tre kortene og alle tre kodene denne gangen!), slik at jeg kan kjøpe inn skikkelig mat og fylle opp busskortet!